AKTUELT
26.01.2012 Vedtak frå NVE - tariffstøtte 2012
Forsand Elverk KF har motteke vedtak frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), om at nettkundane i vårt forsyningsområde får tariffstøtte i 2012.
Formålet med tariffstøtta frå Staten er å redusere nettariffane til nettkundane tilknytta distribusjonsnettet i område av landet med høge kostnader ved distribusjon av elektrisk kraft. Midlar til ordninga blir gitt over Statsbudsjettet. I 2012 har Regjeringa samla gitt løyve til 120 mill kr i tariffstøtte. NVE har gjort vedtak om at nettkundane i vårt område får tildelt kr 872.455 i tariffstøtte i 2012.
Tariffstøtta skal uavkorta komme nettkundane til gode og har medført at vår nettleige i 2012 er i gjennomsnitt 3,0 øre/kWh lågare enn den ville ha vore utan tildelt utjamningstilskot.
Det er gjennomsnittleg reduksjon basert på overført energi til sluttbrukarar, og viser ikkje eksakt reduksjon for dei enkelte nettariffar.
Vi viser til NVE si heimeside for ytterlegare informasjon om saka.
19.01.2012 Presseutklipp fra Nationen om Dagmar
Kraftselskapene mener det er urettferdig at de får svi ekstra etter Dagmar og krever unntak fra den økonomiske straffen. Ifølge NVEer årsaken irrelevant.
Les heile saka>>
19.01.2012 Pressemelding KILE, - Ingen likestilling for Dagmar
«Ingen likestilling for Dagmar», skriver Distriktenes energiforening, Defo i sitt nyhetsbrev NettOpp. Veger, jernbanenett og kraftlinjer er livsviktig infrastruktur i Norge. Men det er ingen likestilling når ødeleggende orkaner slår til. Mens veg og jernbane får ekstrabevilgninger, straffes nettselskapene økonomisk
Les meir >>
19.01.20121 Dagmar og kraftnettet
Store deler av Norge fikk kjørt seg kraftig av orkanen Dagmar i romjulen. Deler av kraftnettet tapte den kampen, og nettselskapene er de økonomiske taperne. Det er fare for at nettselskapene grunnet særskilte kompensasjonsordninger vil ligge nede økonomisk lenge etter dette. Det er i hvert fall ikke selskapenes kunder tjent med.
Dagmar var en ekstrem hendelse, og i følge Metrologisk institutt det verste uværet Norge har opplevd siden nyttårsorkanen 1992. I enkelte områder var det styrke i vindkastene tilsvarende to og en halv gang det som kreves for at det skal være en orkan.
Det er viktig at nettselskapene foretar de til enhver tid samfunnsmessige riktige investeringer i kraftnettet. For å sikre dette har myndighetene innført en ordning som innebærer at nettselskapene møter en økonomisk belastning når kundene er uten strøm. Da må de etter nærmere regler utbetale direkte kompensasjon til kundene og de møter en økonomisk straff som treffer nettselskapene på en slik måte at de mister inntekter fremover i tid. Det siste er kalt KILE (Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi).
Det er gode grunner for disse ordningene, så lenge de treffer formålet gjennom å sikre de riktige investeringer i nettet. Har nettselskapene ikke gjort jobben sin gjennom manglende investeringer, så får de møte de økonomiske konsekvensene. Men i en situasjon som er ekstrem slik som Dagmar, blir det meningsløst. Dagmar traff nådeløst og det er ingen investeringer i nettet som kunne forhindret konsekvensene av Dagmar i det norske kraftnettet innenfor dagens politikk. Det har vært snakk om bredere kraftgater. Kanskje, men ikke åpenbart. Ekspertene strides om disse ville skapt mere turbulens og økt skadene. Kabling, kanskje dersom endepunktene hadde tålt orkanen. Uansett i henhold til dagens konsesjonspraksis og regulering av selskapene, hadde det ikke vært rom for bredere gater. Heller ikke for mer kabling. Kabling av nett i fjell og daler i Distrikts-Norge er ikke ukomplisert og tidvis svært dyrt.
Når vi som nå står overfor en ekstremsituasjon, der Dagmar tok både vei, strøm og telefon for mange, bør fokuset være på å rette opp skadene og så langt mulig arbeide for at dette ikke skjer igjen. Hvorfor er da slik at energiverkene møter kompensasjonsordninger til kunder og mister inntekter, men veivesenet møtes i tilsvarende situasjoner med ekstrabevilgninger? Det finnes så vidt vites ingen som løper til veivesenet for å kreve en kompensasjon for at en ødelagt vei ikke har vært kjørbar etter en orkan. Ei heller møter veivesenet tilsvarende lavere bevilgninger kommende år fordi de er blitt hardt truffet av en orkan. Men energiverkene står i denne noe snodige virkelighet.
Det er ikke forventet av norske nettselskaper at de skal ha en oppetid på 100 %. Et samlet Storting og embetsverk mener at dette blir for dyrt. Utfall må påregnes og folk må være forberedt på dette. Likevel arbeider nettselskapene kontinuerlig for å kunne levere strøm så langt mulig til norske strømkunder, og det skulle bare mangle. Statistikken viser da også at utviklingen går i retning av færre feil. Et nett som er oppe nær opp i mot 100 % av tiden og som skal ha mulighet til å stå i mot kommende etterfølgere til Dagmar vil kreve enorme investeringer. Så langt har man valgt å styre unna dette. Da blir det ekstra uforståelig at nettselskapene skal møte økonomiske straffereaksjoner i møte med Dagmar.
Netteieren er underlagt streng monopolkontroll og rammebetingelsene deres bestemmes av NVE. For landets netteiere er det viktig med en viss grad av forutsigbarhet i de økonomiske forutsetninger. En hendelse som Dagmar blir som å trekke taperloddet når Orkanen treffer nettet, og diskusjoner rundt rammebetingelsene for øvrig blir som detaljer å regne.
Dersom NVE ønsker et sterkt kraftnett til fordel for landets strømkunder, bør de dispensere fra kompensasjonsordningene netteiere er underlagt etter Dagmar og la nettselskapene bruke penger og innsats på oppbygging av nettet.
Først må de betale erstatning til sine kunder, deretter får de redusert inntektsrammen som igjen svekker selskapenes evne til å ta større investeringer i nettet. De nettselskapene som kommer ut for denne type naturhendelser vil komme i en ond sirkel. Nettselskapene er til for å sørge for et best mulig kraftnett til enhver tid. La ikke hendelser som Dagmar ødelegge for denne for samfunnets helt vitale oppgaven.
Det er bra med krav til nettselskapene om å drive effektivt og det skal stilles tøffe krav til enhver monopolist, men ikke la energiforsyningen bli en lekegrind for tvilsomme økonomiske teorier.
20.12.2011 Julegåve
Jula er ei høgtid som betyr trygghet og samvær for dei fleste. For å hjelpe til at flest mogleg får ei god julehøgtid gir Forsand Elverk KF ei gåve til Frelsesarmeen si julegryte, og sender ikkje tradisjonelle julekort.
Vi ynskjer alle våre kundar og samarbeidspartnarar ei riktig god jul og eit godt nytt år!
19.12.2011 Nye tariffar for 2012
Nye tariffar for 2012 er nå lagde ut.
Les meir >>
19.12.2011 El-sertifikater
Norske og svenske myndigheter innfører elsertifikater i et felles marked fra 1.1.2012. Dette innebærer et lite påslag i strømprisen for å bygge ut mer fornybar energi.
Hvorfor elsertifikater?
Norge og Sverige har inngått en avtale om å starte et felles marked for elsertifikater fra 2012-2035. Dette gjør landene for å fremme utbyggingen av til sammen 26,4 TWh fornybar energi. Alle nye produsenter av fornybar energi, som vannkraft, vindkraft og bioenergi, kan få selge slike sertifikater. Elsertifikatene omsettes på et marked og blir en ekstra inntektskilde for produsenter av fornybar energi, i tillegg til strømprisen. Dermed stimuleres utbygging av ny "grønn" kraft.
Hvem er kjøpere?
Det er kraftomsetningselskapene som er pålagt å kjøpe elsertifikater på vegne av forbrukere som betaler forbruksavgift på elektrisitet. Dette gjelder alle husholdninger, unntatt de som i dag har fritak fra elavgift. Vanlige husholdnings- og bedriftskunder skal ikke selv kjøpe elsertifikater. Det blir i stedet inkludert i strømprisen, slik at kraftleverandør kjøper elsertifikatene.
Myndighetene har bestemt hvor mye ny kraft med sertifikater kraftleverandørene må kjøpe. Det første året skal 3% av omsetningen ha elsertifikat, stigende til 18% i 2020. deretter fallende prosentandel igjen til null i 2035. Når kraftleverandørene viderefakturerer elsertifikatkostnadene til sine kunder, skal kostnader som følger av elsertifikatplikten inkluderes i prisen ved fastpris- og variable kontrakter, og i påslaget ved spotpriskontrakter.
Hva koster det deg?
Prisen på elsertifikater vil variere, ettersom de omsettes i et marked. Elsertifikatsystemet har fungert i Sverige siden 2003. Basert på prisanslag derfra forventes det at en normalhusholdning må betale ca 0.8-1 øre/kWh i 2012, eller cirka 150-200 kroner for året. Det er likevel vanskelig å si hva priskonsekvensene blir på sikt, fordi den økte kraftproduksjonen kan føre til et overskudd av elektrisitet, noe som igjen kan presse strømprisene ned.
For 2012 har ikke kraftprisen til kunder i Forsand Elverk sitt nett blitt økt, men en vil følge med på utviklingen og se hvilke konsekvenser dette vil få utover året.
Les mer hos KS Bedrift Energi og NVE.
19.12.2011 Nettkundane hjå Forsand Elverk KF er tildelt kr 871.000 i tariffstøtte i 2012
Forsand Elverk KF har motteke varsel frå Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE), om at nettkundane i vårt forsyningsområde har rett til å motta tariffstøtte i 2012.
Formålet med tariffstøtta frå Staten er å redusere nettariffane til nettkundane tilknytta distribusjonsnettet i område av landet med høge kostnader ved distribusjon av elektrisk kraft. Midlar til ordninga blir gitt over Statsbudsjettet. I 2012 har Regjeringa samla gitt løyve til 120 mill kr i tariffstøtte. NVE har gitt varsel om at nettkundane i vårt område får tildelt kr 871.000 i tariffstøtte i 2012.
Tariffstøtta skal uavkorta komme nettkundane til gode og har medført at vår nettleige i 2012 er i gjennomsnitt 3,0 øre/kWh lågare enn den ville ha vore utan tildelt utjamningstilskot.
Det er gjennomsnittleg reduksjon basert på overført energi til sluttbrukarar, og viser ikkje eksakt reduksjon for dei enkelte nettariffar.
Vi viser til NVE si heimeside for ytterlegare informasjon om saka.
25.10.2011 Vår Energi
Magasinet VÅR ENERGI er nå på veg i postkassen til deg!
Gode råd dersom straumen blir borte
Kva gjer du, og kva rettar har du dersom straumen blir borte? Og kva oppgåver kan du som hobbyelektrikar utføre?
Straumen kjem ikkje fram til huset ditt av seg sjølv. Nettselskapa byggjer og held nettet ved like, driv førebyggjande arbeid og held høg kriseberedskap.
Men same kor godt ein er førebudd, så kan straumen bli borte i kortare eller lengre tid. Då skal beredskapsplanar, vaktordningar og repararasjonsberedskap sikre at du raskt får straumen tilbake.
Vår Energi gir i denne utgåva råd om kva du bør gjere dersom straumen blir borte, og kva rettar du har. Blant anna kan du som kunde krevje prisavslag etter bestemte retningslinjer, og det kan bli tale om direkte utbetaling til sluttbrukar dersom avbrottet varer i meir enn 12 timar.
Vår Energi tilrår også hushalda å sjekke varmekjeldene før kulda set inn for alvor. Då vil elektriske apparat vere utsette for ei ekstra belastning. Sjølv om sikringane skal verne det elektriske anlegget mot skadar, kan det føre til brann dersom anlegget stadig blir overbelasta.
Bladet åtvarar også hobbyelektrikarar mot utvettig elektrisk arbeid som kan bli både dyrt og farleg. Inne i bladet er det med ei detaljert liste over elektrikararbeid du sjølv kan utføre!
Vidare kan du lese om innføringa av smarte straummålarar i Noreg, og du får tips om korleis du kan stoppe kranglinga mellom barna i baksetet med ei kinooppleving.
Vår Energi inneheld også jussråd og råd om energieffektivisering.
Premiekryssord er på plass også denne gongen, og i tillegg ein eigen kunnskapstest der du kan vinne ein iPad.
Du finn Vår Energi i postkassen din tidleg i veke 43.
Last ned siste utgåve av Vår Energi.
19.09.2011 Nye nettsider
Velkommen til våre nye nettsider! Nettsidene våre framstår i desse dagar i ny drakt. Det er Perly Berge i AKS as som har laga sidene.
17.03.2011 eFaktura
No kan du betala rekninga via eFaktura. Sjå tilbydarar i nettbank.
17.03.2011 Lågare nettleige 2011
Ordninga med tilskot til reduksjon av nettleiga blei innført i statsbudsjettet i 2000.
Tilskotsordninga skal direkte redusere nettleiga i områder av landet med høg nettleige som skuldast naturgjevne høve, nærings- og busetjingsstruktur.
NVE tildeler midlene til det enkelte nettselskap etter retningsliner gitt av Olje- og Energidepartementet.
For 2011 har nettkundane i Forsand Elverk KF rett til kr 479.383 av dette tilskotet. Utjamningstilskotet går direkte og uavkorta til nettkundane. Tildelinga var ikkje kjent for oss då tariffen for 2011 blei vedtatt. Vi vil difor setje ned nettleiga tilsvarande dette beløpet.
Reduksjon:
Hushaldning og liten næring: - 2 øre /kWh samt at fastleddet for hushaldning blir sett ned 213 kr /år.
For storkundar (T31): reduksjon på – 1 øre/kWh tilsvarande 7,5 %.
30.11.2010 Små endringar i nettleige for 2011
For hushaldning og næring er det ingen endring i nettleiga for 2011.
For stor næring er effektleddet sett ned til kr 500,- (frå 550,- i 2010). Denne kundegruppa vert i 2011 belasta for reaktiv effekt.
Hytte / Fritidsbustad og byggestraum har fått ein auke i fastledd. Dette er gjort for å få ein betre balanse i tariffene mellom denne kundegruppa og dei øvrige kundane.
Det har i 2010 vært ein betydelig auke i forbruk i nettet , og ein ser at denne tendensen held seg inn i 2011 og dette bidrar til at nettleiga kan haldas på same nivå som i 2010.
Reaktiv effekt:
Det vert for 2011 krevd betaling for reaktiv effekt. Dette gjeld stor næring med effektfaktor cos f lågare enn 0,9. Dette fordi det vert krevd betaling for reaktiv effekt frå regionalnettet.
30.11.2010 Kraft
Kraftprisen vert uendra i 2011. Abonnentar i Forsand kommune får levert konsesjonskraft. Forsand kommune har ikkje sett opp prisen på konsesjonskrafta, og kraftprisen i 2011 vert 30 øre/kWh som i 2010.
25.11.2010 Aksjon bustadbrann 2010
Desember er den månaden det brenn mest i Noreg, og i juleveka er det to til tre gonger så mange bustadbrannar som i ei gjennomsnittsveke. Likevel går cirka 500 000 menneske i Noreg inn i denne månaden utan tilstrekkeleg varsling i tilfelle brann.
For å setje søkelyset på branntryggleik i heimen, vart kampanjen Aksjon bustadbrann arrangert i desember. Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap, Norsk brannvernforening og Gjensidige står bak kampanjen, medan representantar frå brann-/feiarvesen, det lokale elektrisitetstilsyn og lokale Gjensidige-kontor står for den praktiske gjennomføringa.
Større brannhyppigheit i jula har samanheng med stor aktivitet i heimen, med auka bruk av elektrisitet, levande lys og peiskos, i mange tilfelle også i kombinasjon med alkoholbruk.
I Forsand kommune har Forsand Elverk KF gjennomført kampanjen i uke 49.
Meir informasjon om førebyggjande brannvern finn de på www.aksjonboligbrann.no.
|
